torsdag 22. desember 2016
onsdag 30. november 2016
HOSPITERING PÅ FAGERLIA VGS KUNST, DESIGN OG ARKITEKTUR NOVEMBER 2016
Vi takker alle flinke, kreative og interesserte ungdomsskoleelever som hospiterte hos oss på Kunst Design og Arkitektur i uke 46 og 47 for besøket.
I løpet av 5 dager var 56 elever fra 10. klasse i ungdomsskolene i nærområdet på besøk og var elever for en dag på KDA.
Elevene i 2SF var guider og assistenter sammen med lærerne på KDA.
Før lunsj fikk u-skoleelevene informasjon om Kunst, Design og Arkitektur, hva det innebærer som skolefag, om hvor vi finner disse fagområda utafor skolen og litt om mulige studier knyttet opp mot disse faga.
Etter lunsj var alle tilbake i klasserommet til møte med erfarne elever fra 2SF og løsning av to praktiske oppgaver. Det ene var en tegneoppgave knyttet til kompetansemål innafor programområdet Kunst og visuelle virkemidler. Med hvitt kritt og kull på brunt papir var oppgaven å få kula og kjegla til å få volum ved hjelp av lys og skygge.
Den andre oppgaven var en designoppgave knyttet til kompetansemål innafor programområdet Design og arkitektur. Her skulle det designes smykker med utgangspunkt og inspirasjon i naturmaterialer og kontraster med glass, blank folie og ulike papirkvaliteter. Her fikk kreativiteten en skikkelig utfordring. Mye fantasi og flott smykkedesign på så kort tid! Det ble også mange hyggelige og uformelle samtaler mellom u-skoleelevene og elevene på 2SF.
Vi ønsker elevene fra ungdomsskolene lykke til med søknadene til vgs, og gleder oss til kanskje å se flere av dem igjen som elever på KDA på Fagerlia vgs.
mandag 28. november 2016
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, institutt for produktdesign, NTNU Sivilingeniør i industriell design
I november var to KDA-lærere ved Fagerlia vgs på hospitering ved NTNU i Trondheim. Hensikten var å bli bedre kjent med hva studiet Industriell design går ut på, og hva som forventes av studentene som starter et 5-årig masterstudie innen industriell design.
Elever på KDA som har valgt realfag som valgfrie programfag sammen med kunst, design og arkitektur, har et godt grunnlag for videre studier innenfor Industriell design ved NTNU. Se http://www.samordnaopptak.no/info/
Studiet egner seg for de som er kreative, nysgjerrige og med interesse for å påvirke våre omgivelser. Som industridesigner tar du stilling til utfordringer knyttet til teknologi, estetikk, materialer, miljø, økonomi - og en rekke andre faktorer.
Sivilingeniørutdanningen i industriell design er et 5-årig masterprogram.
Etter de to første årene, som er felles for alle, velger du studieretning. Du velger da mellom Produktdesign og Interaksjonsdesign
Oppgaven til en industriell designer er å forstå hva brukerne av et produkt trenger, og å bruke teknologisk kunnskap til å komme fram til den beste løsningen for både brukeren, bedriften og samfunnet.
Her kan du lese mer om studiet: http://www.ntnu.no/studier/mtdesig
Elever på KDA som har valgt realfag som valgfrie programfag sammen med kunst, design og arkitektur, har et godt grunnlag for videre studier innenfor Industriell design ved NTNU. Se http://www.samordnaopptak.no/info/
Studiet egner seg for de som er kreative, nysgjerrige og med interesse for å påvirke våre omgivelser. Som industridesigner tar du stilling til utfordringer knyttet til teknologi, estetikk, materialer, miljø, økonomi - og en rekke andre faktorer.
Sivilingeniørutdanningen i industriell design er et 5-årig masterprogram.
Etter de to første årene, som er felles for alle, velger du studieretning. Du velger da mellom Produktdesign og Interaksjonsdesign
Oppgaven til en industriell designer er å forstå hva brukerne av et produkt trenger, og å bruke teknologisk kunnskap til å komme fram til den beste løsningen for både brukeren, bedriften og samfunnet.
Her kan du lese mer om studiet: http://www.ntnu.no/studier/mtdesig
Fakultet for arkitektur og billedkunst - Institutt for bildekunst- Kunstakademiet i Trondheim (KiT)
I november var to KDA-lærere ved Fagerlia vgs på hospitering ved NTNU i Trondheim. Hensikten var å bli bedre kjent med studietilbudene ved innen utøvende kunst.
For elever ved KDA som ønsker høyere utdanning innen utøvende kunst på bachelor- og internasjonal masternivå, er Kunstakademiet i Trondheim et godt valg.
Kunstakademiet i Trondheim er kjent for en åpen og eksperimenterende holdning innen fagområder som maleri, skulptur, grafikk/foto, tidsbasert kunst, kunst og fellesskapets rom og teori.
Kunstakademiet tilbyr et 3-årig bachelorprogram i billedkunst. Studentene kan arbeide med, og veksle mellom ulike medier, materialer og spesialiseringer, som inkluderer maleri, skulptur, tegning, foto, grafikk, video, lyd, performance og installasjon. Etter tre årmkan studentene ta internasjonalt masterstudium med fokus på teori og studiopraksis.
Alle studenter på KiT får eget atelier og tilgang til gode verksteder for arbeid med foto, grafikk, tre, metal, gips, video og lyd. Akademiet har også et stort utstillingsrom, Galleri KiT, som brukes både til studentutstillinger.
Her kan du lese mer om studiet: http://www.ntnu.no/studier/bbk
Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU
I november var to KDA-lærere ved Fagerlia vgs på
hospitering ved NTNU i Trondheim. Hensikten var å bli bedre kjent med hva arkitekturstudiet
går ut på, og hva som forventes av studentene som starter et 5-årig
masterstudie innen arkitektur.
Elever på KDA som har valgt realfag som valgfrie programfag
sammen med kunst, design og arkitektur, har et godt grunnlag for videre
arkitekturstudier ved NTNU. Se http://www.samordnaopptak.no/info/
Arkitekturstudiet ved NTNU gir studentene praktisk erfaring
for å bygge opp et fortrolig, direkte og personlig forhold til faget. Studentene
må lære å håndtere et mangfold av interesser og behov, og forme gode,
helhetlige løsninger.
Master i arkitektur er et 5-årig, sammenhengende studium
inndelt i to nivå. Grunnutdanningen i de tre første årene gir en grunnleggende
innføring i fagets omfang, metodikk og skapende prosesser. De videregående
emnene og masteroppgaven de siste to årene, gir anledning til spesialisering og
fordypning.
Studentmiljøet ved NTNU er veldig bra, og ved instituttet
for arkitektur ga alle studentene uttrykk for trivsel og engasjement i arbeidet
med prosjektene sine.
Her kan du lese mer om studiet: http://www.ntnu.no/studier/maar
onsdag 2. november 2016
Samarbeid og produksjon av julekort i linoteknikk
På julemarked 26. november 2016
Onsdag 2. november 2016
Motivene er fra Tresfjord kirke om vi besøkte i oktober
onsdag 26. oktober 2016
Undervisning i Celsius Glasstudio med glasskunstner Cornelia Skuggen
CELSIUS GLASSTUDIO
Fredag 23. september 2016, dro 2SF til Celsius Glasstudio. Cornelia Skuggen, som er glassblåser, har sitt eget verksted og butikk på Devoldfabrikken i Langevågen.
Her jobber Cornelia og assistenten Mai Helen daglig med både skåler, karafler, flasker, blomsterpotter, osv. med glass som hovedmaterialet.
Her fikk vi følge med på prosessen i glassblåsing.
Cornielia Skuggen har to utdanninger innen glassblåsing. Først studerte hun ved den svenske glassblåserskolen Kosta, noe hun mente var en mer teknisk utdanning. Deretter tok hun tre år ved glass- og keramikkskolen i Bornholm i Danmark, den mer kreative utdanningen.
Glass er laget av sand. Til tross for dette finnes det også flere forskjellige typer glass, til ulike funksjoner som for eksempel glasset i en brusflaske (også kalt sodaglass, er hardere å knuse i forhold til andre glass). Cornelia brukte dette i starten, men når denne sanden ble varmet opp i ovnen støvet den veldig mye. Hun valgte heller å kjøpe ferdigsmeltet sand fra en fabrikk i Tyskland som hun bare smeltet på nytt. Ovnen har en ekstremt høy temperatur på over tusen grader.
For å lage en gjenstand i glass må man bruke et blåserør (en hul stang i stål). Det første er å varme opp enden for å feste glasset til blåserøret. Når glasset er festet må glassblåseren snu stanga rundt for å hindre den i å miste formen sin eller dryppe – glasset har ikke en fast form når den er varmet opp, og har nærmest samme konsistens som honning. Det sier seg selv at glass er et materiale som en må jobbe på i et sett, maksimalt et par timer. For det meste bruker en å ta produktet flere ganger inn i ovnen under prosessen, for å kunne fortsette med utviklingen av formen. For å forme glassklumpen blir det brukt ulike redskaper laget i tre. Et av disse redskapene kan for eksempel være en flat fjøl til å skape rette kanter, eller en rund form hvor du kan skape en rund form av glasset.
Før vi kom til Celsius hadde vi tegnet noen skisser av produkt. Cornelia hjalp oss å velge ut en skisse som kunne utføres i glass og ha god funksjon. Skissen som ble valgt ut var en vaseform bygd opp av flere sirkler oppå hverandre. Vi lagde to modeller av glass. En med flere glasspølser oppover vasen, og en vase hvor vi satte på merker til formen oppover vasen.
Det er to måter å legge til farger i glasset. Den ene er med et pulver. Desto mer pulver du smelter fast til produktet jo mørkere blir fargen. Dette både synes og kan kjennes på overflaten, fordi det ikke er fullstendig jevnt. Den andre måten er å jobbe i flere lag med farget glass.
En måte å sjekke om glasset er håndlaget er ved å se på bunnen etter merker etter der glasset hang fast til staven før den ble brukket av. Hvis det ikke har dette merket er det mest sannsynlig fabrikklaget.
Når det gjelder glass som materiale, så er håndblåste glassgjenstander skjørere enn noe som er blitt masseprodusert. Glasset tåler ikke plutselige temperaturforskjeller, som å skylle et vannglass som før har hatt isbiter i seg med varmt vann. Det kan lett få sprekker i seg, og de har gjerne ikke alltid den perfekte formen som en maskinprodusert versjon kan ha.
Denne dagen fikk vi vite en god del om glassblåsing, men også hva Cornelia liker når det kommer til stil. Hun liker å sette sammen farger som ellers ikke passer. Hun liker å lage store ting, men hun lager også små ting slik at kundene har flere valgmuligheter. Cornelia er opptatt av at produktene hennes skal ha en funksjon. Derfor er det ikke mye glasspynt hos henne, bortsett fra noen vaffelhjerter i glass som ofte blir solgt til turister. Hun mener også at det er viktig at kundene får noe som er litt unikt siden det er håndlaget.
Louise og Kristine
Fredag 23. september 2016, dro 2SF til Celsius Glasstudio. Cornelia Skuggen, som er glassblåser, har sitt eget verksted og butikk på Devoldfabrikken i Langevågen.
Her jobber Cornelia og assistenten Mai Helen daglig med både skåler, karafler, flasker, blomsterpotter, osv. med glass som hovedmaterialet.
Her fikk vi følge med på prosessen i glassblåsing.
Cornielia Skuggen har to utdanninger innen glassblåsing. Først studerte hun ved den svenske glassblåserskolen Kosta, noe hun mente var en mer teknisk utdanning. Deretter tok hun tre år ved glass- og keramikkskolen i Bornholm i Danmark, den mer kreative utdanningen.
Glass er laget av sand. Til tross for dette finnes det også flere forskjellige typer glass, til ulike funksjoner som for eksempel glasset i en brusflaske (også kalt sodaglass, er hardere å knuse i forhold til andre glass). Cornelia brukte dette i starten, men når denne sanden ble varmet opp i ovnen støvet den veldig mye. Hun valgte heller å kjøpe ferdigsmeltet sand fra en fabrikk i Tyskland som hun bare smeltet på nytt. Ovnen har en ekstremt høy temperatur på over tusen grader.
For å lage en gjenstand i glass må man bruke et blåserør (en hul stang i stål). Det første er å varme opp enden for å feste glasset til blåserøret. Når glasset er festet må glassblåseren snu stanga rundt for å hindre den i å miste formen sin eller dryppe – glasset har ikke en fast form når den er varmet opp, og har nærmest samme konsistens som honning. Det sier seg selv at glass er et materiale som en må jobbe på i et sett, maksimalt et par timer. For det meste bruker en å ta produktet flere ganger inn i ovnen under prosessen, for å kunne fortsette med utviklingen av formen. For å forme glassklumpen blir det brukt ulike redskaper laget i tre. Et av disse redskapene kan for eksempel være en flat fjøl til å skape rette kanter, eller en rund form hvor du kan skape en rund form av glasset.
Før vi kom til Celsius hadde vi tegnet noen skisser av produkt. Cornelia hjalp oss å velge ut en skisse som kunne utføres i glass og ha god funksjon. Skissen som ble valgt ut var en vaseform bygd opp av flere sirkler oppå hverandre. Vi lagde to modeller av glass. En med flere glasspølser oppover vasen, og en vase hvor vi satte på merker til formen oppover vasen.
Det er to måter å legge til farger i glasset. Den ene er med et pulver. Desto mer pulver du smelter fast til produktet jo mørkere blir fargen. Dette både synes og kan kjennes på overflaten, fordi det ikke er fullstendig jevnt. Den andre måten er å jobbe i flere lag med farget glass.
En måte å sjekke om glasset er håndlaget er ved å se på bunnen etter merker etter der glasset hang fast til staven før den ble brukket av. Hvis det ikke har dette merket er det mest sannsynlig fabrikklaget.
Når det gjelder glass som materiale, så er håndblåste glassgjenstander skjørere enn noe som er blitt masseprodusert. Glasset tåler ikke plutselige temperaturforskjeller, som å skylle et vannglass som før har hatt isbiter i seg med varmt vann. Det kan lett få sprekker i seg, og de har gjerne ikke alltid den perfekte formen som en maskinprodusert versjon kan ha.
Denne dagen fikk vi vite en god del om glassblåsing, men også hva Cornelia liker når det kommer til stil. Hun liker å sette sammen farger som ellers ikke passer. Hun liker å lage store ting, men hun lager også små ting slik at kundene har flere valgmuligheter. Cornelia er opptatt av at produktene hennes skal ha en funksjon. Derfor er det ikke mye glasspynt hos henne, bortsett fra noen vaffelhjerter i glass som ofte blir solgt til turister. Hun mener også at det er viktig at kundene får noe som er litt unikt siden det er håndlaget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)