Fredag 23. september 2016, dro 2SF til Celsius Glasstudio. Cornelia Skuggen, som er glassblåser, har sitt eget verksted og butikk på Devoldfabrikken i Langevågen.
Her jobber Cornelia og assistenten Mai Helen daglig med både skåler, karafler, flasker, blomsterpotter, osv. med glass som hovedmaterialet.
Her fikk vi følge med på prosessen i glassblåsing.
Cornielia Skuggen har to utdanninger innen glassblåsing. Først studerte hun ved den svenske glassblåserskolen Kosta, noe hun mente var en mer teknisk utdanning. Deretter tok hun tre år ved glass- og keramikkskolen i Bornholm i Danmark, den mer kreative utdanningen.
Glass er laget av sand. Til tross for dette finnes det også flere forskjellige typer glass, til ulike funksjoner som for eksempel glasset i en brusflaske (også kalt sodaglass, er hardere å knuse i forhold til andre glass). Cornelia brukte dette i starten, men når denne sanden ble varmet opp i ovnen støvet den veldig mye. Hun valgte heller å kjøpe ferdigsmeltet sand fra en fabrikk i Tyskland som hun bare smeltet på nytt. Ovnen har en ekstremt høy temperatur på over tusen grader.
For å lage en gjenstand i glass må man bruke et blåserør (en hul stang i stål). Det første er å varme opp enden for å feste glasset til blåserøret. Når glasset er festet må glassblåseren snu stanga rundt for å hindre den i å miste formen sin eller dryppe – glasset har ikke en fast form når den er varmet opp, og har nærmest samme konsistens som honning. Det sier seg selv at glass er et materiale som en må jobbe på i et sett, maksimalt et par timer. For det meste bruker en å ta produktet flere ganger inn i ovnen under prosessen, for å kunne fortsette med utviklingen av formen. For å forme glassklumpen blir det brukt ulike redskaper laget i tre. Et av disse redskapene kan for eksempel være en flat fjøl til å skape rette kanter, eller en rund form hvor du kan skape en rund form av glasset.
Før vi kom til Celsius hadde vi tegnet noen skisser av produkt. Cornelia hjalp oss å velge ut en skisse som kunne utføres i glass og ha god funksjon. Skissen som ble valgt ut var en vaseform bygd opp av flere sirkler oppå hverandre. Vi lagde to modeller av glass. En med flere glasspølser oppover vasen, og en vase hvor vi satte på merker til formen oppover vasen.
Det er to måter å legge til farger i glasset. Den ene er med et pulver. Desto mer pulver du smelter fast til produktet jo mørkere blir fargen. Dette både synes og kan kjennes på overflaten, fordi det ikke er fullstendig jevnt. Den andre måten er å jobbe i flere lag med farget glass.
En måte å sjekke om glasset er håndlaget er ved å se på bunnen etter merker etter der glasset hang fast til staven før den ble brukket av. Hvis det ikke har dette merket er det mest sannsynlig fabrikklaget.
Når det gjelder glass som materiale, så er håndblåste glassgjenstander skjørere enn noe som er blitt masseprodusert. Glasset tåler ikke plutselige temperaturforskjeller, som å skylle et vannglass som før har hatt isbiter i seg med varmt vann. Det kan lett få sprekker i seg, og de har gjerne ikke alltid den perfekte formen som en maskinprodusert versjon kan ha.
Denne dagen fikk vi vite en god del om glassblåsing, men også hva Cornelia liker når det kommer til stil. Hun liker å sette sammen farger som ellers ikke passer. Hun liker å lage store ting, men hun lager også små ting slik at kundene har flere valgmuligheter. Cornelia er opptatt av at produktene hennes skal ha en funksjon. Derfor er det ikke mye glasspynt hos henne, bortsett fra noen vaffelhjerter i glass som ofte blir solgt til turister. Hun mener også at det er viktig at kundene får noe som er litt unikt siden det er håndlaget.
